La Welwitschia mirabilis er en plante som er en utfordring for alle saftige narkomane. Det er ikke at det er spesielt dekorativt, men det er så vanskelig å bry seg om at det å oppnå suksess med det er en kilde til stolthet.
Og er det opprinnelig fra et av de tørreste og heteste områdene i verden, og ender ofte med å bestemme seg for å prøve å tilpasse det til et noe mildere klima. Til tross for dette er dette en blogg om sukkulenter, og det må være filer om alle artene: den til Welwitschia mirabilis Du kan ikke gå glipp av.
Hvordan er det?
La Welwitschia mirabilis Det er en monotypisk art (den eneste i slekten Welwitschia) som ble beskrevet av Joseph Dalton Hooker og publisert i The Gardeners 'Chronicle & Agricultural Gazette i 1862. Det er en endemisk plante i Namib -ørkenen som vokser fra en tykk stamme som bare to blader spirer fra. Så snart de spirer, spirer frøbladene, som omdannes til disse to bladene.
Blomstene stammer fra en terminal stilk i midten av planten, og er oransje i fargen. Frøene er planter, med laminære vinger, og de måler ca 2 cm.
Hva bryr de seg om?
Å ha en Welwitschia mirabilis i forhold den må plantes i en stor, dyp krukke med et underlag som drenerer veldig, veldig godt. Faktisk er det sterkt anbefalt å bare bruke pimpstein alene eller blandet med vasket elvesand. I tillegg må du vanne lite: en gang hver 10-15 dag om sommeren og månedlig resten av året.
Det vil imidlertid være ubrukelig å ha det i det beste underlaget hvis været ikke er bra. Maksimal temperatur kan være 40ºC uten problemer, men minimumstemperaturen bør ikke falle under 0ºC. I tilfelle det gjør det, må vi beskytte det i et oppvarmet drivhus.